Den store inkluderingsjobben starter nå
Debatter om inkludering i arbeidslivet faller fort i to grøfter. Noen mener myndighetene må kutte i stønader for å stimulere folk til å jobbe. Andre mener at arbeidsgivere er for kyniske og satser for lite på folk med hull i CV-en. Begge innfallsvinklene er lite fruktbare for å redusere uføreveksten.
Publisert 16.08.2021
Vår bedrift har et samfunnsoppdrag om å hjelpe personer som har havnet på utsiden av arbeidslivet i jobb. Selv i en periode med Korona har 188 personer (per juli) kommet i jobb etter arbeidsmarkedstiltak vi leverer i 2021. I fjor bidro vi til at 257 personer kom i jobb. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få 1000 personer med store CV-hull i jobb i stedet for på NAV-stønader har Samfunnsøkonomisk analyse forsiktig beregnet til 2,8 milliarder kroner. Spørsmålet er da egentlig hvorfor vi som samfunn ikke forsøker enda hardere å demme opp mot økningen i uføretrygd, når mye av den økningen kunne vært unødvendig?
Problemet med incentivsporet som handler om å gjøre det å jobbe mer lønnsomt, forutsetter at målgruppene som deltar på tiltakene våre har en reell valgmulighet. Men folk vil fortsatt ha psykiske lidelser, rusproblemer, lese- og skrivevansker og manglende utdanning selv om man kutter i ytelser. Tar vi tak i barrierene, kan vi dyrke den enkeltes iboende mulighet til å utløse sitt mestringspotensial. Da vil stadig flere ta steget over i arbeidslivet som ordinære lønnstakere, som betaler skatt og bidrar i positivt i samfunnsøkonomien. I dagens system med arbeidsmarkedstiltak er det gode tilbud som kan tilpasses den enkeltes behov. Altfor for få av de som står i Nav-kø får imidlertid tilgang til tilrettelagt arbeidstrening og praksis, og ofte først etter en lang venteperiode som bare har gjort vondt verre.
Skal vi inkludere flere i arbeidslivet forutsetter det også en grunnleggende forståelse for hvordan arbeidsgivere tenker. Feilansettelser koster dyrt. Men får du folk som passer i jobben, og hvor støtteapparatet følger tett opp over eventuelle kneiker, er inkluderingspotensiale enormt hos norske arbeidsgivere. Med begrepet jobbmatch mener vi en god kobling mellom arbeidsgiver og jobbkandidat. I stedet for å beskylde folk for å være late eller arbeidsgivere for å være ekskluderende, er det tillitt og relasjoner som danner grunnlaget for moderne arbeidsinkludering. Å satse kraftigere på tilbud som skaper større grad av jobbmatch er derfor det viktigste politikerne må gjøre fremover. Det gir enorme gevinster for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet.