Forstår alle på arbeidsplassen din det som blir sagt?
Norsk arbeidsliv er mer sammensatt enn noen gang. Likevel snakker vi på jobb som om alle har vokst opp med de samme uttrykkene, de samme kodene og de samme referansene. Hva det gjør med folk — og med arbeidsplassen?
Publisert 25.08.2026
Norsk er et språk der vi sjelden sier rett ut det vi mener. Vi tar ting på sparket, svelger kameler, går rundt grøten og bærer nag. For de fleste av oss er dette bare språk. Vi har vokst opp med uttrykkene, lært sjargongen over tid, og sluttet å legge merke til at vi snakker i kode.
Men for noen er koden en mur.
Rundt én av fem personer i Norge er flerspråklige. De jobber i helse, bygg, IT, varehandel, industri og offentlig forvaltning. De er kolleger, ledere og ansatte i alle bransjer. Mange av dem snakker godt norsk. Men godt norsk er ikke det samme som å forstå alt som sies på en norsk arbeidsplass — fordi norsk hverdagsspråk er fullt av uttrykk, ironi og halvt uttalte forventninger som aldri står i noen lærebok. I tillegg har vi stammespråket som finnes på alle arbeidsplasser — forkortelsene, bransjenorsken, de interne referansene og uttrykkene som bare gir mening for de som har vært der lenge nok.
Et problem som rammer bredere enn vi tror
Det er lett å tenke at dette handler om innvandrere og norskopplæring. Men tallene forteller en annen historie. 33 prosent av alle ansatte — uansett bakgrunn — innrømmer at de bruker faguttrykk på jobb de selv ikke vet hva betyr. Halvparten sier at sjargong i møter føles som et fremmedspråk.
Alle som har vært nye et sted kjenner følelsen. Du sitter i møtet, nikker, forstår kanskje halvparten. Du spør ikke, fordi det å spørre føles som å innrømme at du ikke henger med. Forskning viser at 70 prosent av ansatte opplever det som vanskelig å stille spørsmål på jobb.
For de fleste er det en overgangsfase. Noen uker eller måneder, så er man inne. Men for de som i tillegg navigerer et språk som ikke er deres eget, kan den følelsen vare mye lenger.
Hvorfor Ressurs setter dette på agendaen
Vi jobber hver dag med mennesker som skal inn i eller tilbake til arbeidslivet. Vi ser hva det gjør med folk å finne plassen sin på en arbeidsplass — å bli en del av et team, forstå hva som forventes, kjenne at man bidrar med noe som betyr noe. Men vi ser også hva som skjer når det ikke fungerer. Når folk har kompetansen som trengs, men aldri helt kommer inn i fellesskapet. Når de er til stede, men ikke med.
Det kan handle om mange ting. Men overraskende ofte begynner det med språk. Ikke nødvendigvis manglende norskkunnskaper — men med et hverdagsspråk og et stammespråk på arbeidsplassen som ingen har tenkt på å forklare, fordi det aldri har vært nødvendig for de som allerede er der.
Det starter med noe enkelt
Vi ber ingen om å slutte med faguttrykk eller forenkle norsk til det ugjenkjennelige. Men vi tror det er verdt å stoppe opp og stille seg selv et spørsmål: forstår alle i rommet det jeg nettopp sa?
Arbeidsplassen er det sosiale rommet de fleste av oss bruker mest tid i. Vi tilbringer sju og en halv time om dagen med kollegaene våre. Det er mer tid enn de fleste bruker med venner, partner eller egne barn. Når vi snakker slik at alle som er der faktisk kan være med, skaper vi god kommunikasjon. Og kommunikasjon – og det er forskjellen mellom å være på jobb, og å være sammen på jobb.
Vil du ha hjelp til å skape bedre kommunikasjon? Vi har flere tilbud og kurs innen arbeidsrettet språkopplæring og mangfoldsarbeid.
les mer her:
eller ta kontakt med leder for kompetansenheten
Mathilde Hestvik Dahl
tlf 920 79 870
